UVISSHET

Hvordan kan noen cøliakere gå i årevis uten å ane at noe er galt? Blir de ikke syke av gluten da?
Saken er at Cøliaki utvikler seg over tid. Etter egen erfaring og det jeg har lest, er det gjerne slik at som barn reagerer man mye, med vondt i magen, irritabilitet, dårlig humør, søvnvansker og flere av de vanlige symptomene. Men om sykdommen da ikke blir oppdaget, og barnet fortsetter å spise gluten, vil kroppen delvis vende seg til det. Det vil si at barnet etterhvert slutter å ha magesmerter, og blir mer normalt, men tarmene vil fortsette å være ødelagte, og derfor kan barnet ha problemer med å vokse, både i høyden og bredden, pga mangel på næringsstoffer. Barnet vil selv ikke merke eller forstå noe av det, inntil det ikke lenger er et barn, og begynner å forstå kroppen sin selv. Noen kan gå med sykdommen til de er over 40 år, før de finner ut av det. Grunnen til dette er altså at fordi personen har spist jevnlig med gluten hele livet, er kroppen så vant med det at man ikke får vondt i magen eller blir dårlig av det. Jeg tror en betydelig del, kanskje flesteparten, av dem som oppdager at de har sykdommen, opprinnelig dro til legen for å finne ut av et av symptomene, uten å ane at det hadde noe som helst med kostholdet eller en sykdom å gjøre. Feks stadig mangel på jern tross jerntabletter, det er ikke en uvanlig måte å oppdage at man har cøliaki.
Men når man etter diagnosen slutter å spise gluten, og kroppen vender seg av med gluten, tar det ikke lange tiden før man begynner å få kramper, løs mage og blir kvalm av å spise ting med gluten. For meg tok det bare noen få måneder før jeg ikke lenger torde å spise gluten fordi jeg fikk kramper i magen av det. Etter ca et halvt år trengtes det ikke mer til enn at jeg spiste kjøtt som var krydret med krydder som inneholdt spor av hvete, for at jeg skulle merke at noe var feil med maten...






<--- Tilbake til Cøliaki-hovedsiden